SAM EYDE - EN STOLT INDUSTRIHISTORIE

Da Staksnes skulle få nytt navn, valgte man Eydehavn etter Sam Eyde, arendalsmannen som var initiativtageren til industrien på Staksnes.

Sam Eyde er den andre industrielle revolusjons mann i Norge. Han var selve nøkkelpersonen under denne revolusjonen. Eyde satte dype spor etter seg i sin samtid, i årene 1900-20. Han var en gigant innenfor utviklingen av den første kraftkrevende industri i vårt land. Han og hans ingeniører bygde det første høytrykksanlegget i Norge ved Tyssefallene i Hardangerfjorden. De reiste Europas største vannkraftanlegg ved Svelgfoss på Notodden, og de anla verdens største kraftverk på Vemork ved Rjukan. 

Omkring midten av den første verdenskrig var det Eyde og hans ingeniører som hadde utbygd det meste av den kraftkrevende industrien i Norge. Dermed bidro de også til å fastlegge det todelte kraftforsyningsmønsteret som har vært så spesielt i Norge: En stor privat kraftproduksjon forsyner helt eller delvis den kraftkrevende industrien med elektrisitet, mens det offentlige – stat eller kommune – står for resten. 

Så – Hvorfor «Eyde Energipark»? Svaret er enkelt nok i seg selv. I en tid der vi står ovenfor et nytt kapittel der fremtidens industrier skal lede an inn i det grønne skiftet, følte vi det var riktig å hedre Sam Eyde – en av norsk industri sin far – med sitt navn på parken. Eyde Energipark vil også nå bli en tomt for den store annonserte batterifabrikken «Morrow» som vil sette sitt preg på Agder i lang tid fremover. I våre øyne – var dette en fin kobling som knytter det historiske sammen med det fremtidige. 

Eydehavn

Et industristed i Arendal kommune, 10 km nordøst for Arendal by. Tidligere het stedet Næs (Nes) etter gården med samme navn, men ble døpt Eydehavn etter industrigründeren Sam Eyde 12. juli 1913. I 1922 ble navnet endret offisielt til «Eydehamn», men ble skiftet tilbake til Eydehavn i 1964. Eydehavn var tidligere et eget tettsted, men er nå en del av tettstedet Arendal.

Det er sporet gruvedrift etter jernmalm i området fra 1600-tallet, og det var gruver blant annet på Buøya og Frisøya. Malmen ble fraktet med skip til norske jernverk som lå øst i landet. Gruvedriften opphørte på siste halvdel av 1800-tallet, grunnet nedleggelse av samtlige norske jernverk, unntatt Næs Jernverk.

Krigen

Under andre verdenskrig drev tyskerne både silisiumkarbidverket og aluminiumsverket med hensikt for produksjon til sin egen krigsindustri. Dette krevde tiltak for å hindre sabotasje og luftangrep fra allierte, og en varierende styrke var utplassert på Eydehavn. En alliert etterretningsrapport fra 1941 hevder at det var 250 soldater på stedet og fire kanonstillinger.

Allikevel klarte Kompani Linge medlemmer å ta seg inn på Arendal Smelteverk og sprengte transformatorene i Operasjon Company i 1943. De hoppet ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor målet var å sprenge transformatorene ved Arendal Smelteverk. De landet ved Flatenfoss kraftstasjon og tok seg derfra til fots mot Eydehavn. De lå flere dager i skogen ved smelteverket og rekognoserte på anlegget.  Sabotasjeaksjonen var vellykket med full stans i smelteverkets produksjon ut krigen.

Nyere tid

Aluminiumsverket ble lagt ned i 1975, mens silisiumkarbidverket i dag utgjør en del av det internasjonale konsernet det Fiven.

Arendal havn er Arendal kommunale havnevesens kaianlegg på smelteverkets gamle dypvannskai på Eydehavn, åpnet i 2008. I 2008 hadde Canal Street konserter på havnen, med opptreden av blant andre deLillos og Bertine Zetlitz.